De vitenskapelige perspektivene vi har på forskning i psykologi har samfunnsetiske implikasjoner for individene i de forhold de representerer, for kravene til reliable mål kan ikke garantere for generaliserbare forsknings resultater, realistiske bilder av virkelighetens fenomener og etikk i forskning.
(Bacheloroppgave) PSY2001- Sosialpsykologi NTNU2006/2008;
et studium innen Positiv Psykologi
av
ABSTRACT
Psykologiens historiske arv inneholder viktige aspekter ved psykologien som ligger utenfor den naturvitenskapelige sfære. Å studere emosjonelle og sosiale faktorer som er skjult i vår kunnskap om mennesker, tillater forskere og studenter å plassere nåtidens aksepterte kunnskap i en mer reell sammenheng. Vår holdning til forskning i psykologi påvirker hvordan vi velger å undersøke psykologiske fenomener og de etiske dilemma de impliserer. De har konsekvenser for de samfunn forskningen har innflytelse på. Etikk i psykologi handler også om valg av perspektiver, hvordan man velger hva man studerer og valg av metode for å belyse dette. De perspektiv som ligger bak forskning i positiv psykologi påvirker hvordan Positiv Psykologi blir utviklet og om det bidrar til å fremme reliable mål på helse og trivsel. Designet i NTNU2006 er et spørreskjema om positive arbeidsforhold ved syv sørtrønderske bedrifter. Selv om den kunnskap som kan hentes fra analysene på NTNU2006 er både av signifikant og ikke-signifikant karakter, avspeiler de likevel ikke sannsynlig sann kunnskap om de forhold NTNU2006 analyserer. Derimot etterlater de uavklarte spørsmål om egenskapene ved populasjonsutvalget, de arbeidsmiljøene de var ment å representere og holdninger. Det interessante her er at de kvantitative metodene selv viste at resultatene ikke er pålitelige. Testene ble en test på sammensetningen av populasjonsutvalget. Det kaster lyset tilbake til utvalgsmetoden. På hvordan man velger å gjøre våre studier. I dette studium er det en gruppe studenter.
INTRODUKSJON
Det er vanlig i disse dager å la psykologiens historie starte ved demarkasjonsskillet der psykologi blir en egen vitenskap. Denne tilnærming til psykologiens historie ignorerer en substansiell historisk arv og utelater viktige aspekter ved psykologi som er utenfor den naturvitenskapelige sfære. Uten denne kunnskap og perspektiver vil dagens psykologer se sine resultater i et forstyrret bilde som inhibiterer evaluering av den signifikante betydning av nye perspektiver og metoder. Å studere emosjonelle og sosiale faktorer som er skjult i vår kunnskap om mennesker tillater forskere og studenter å plassere nåtidens aksepterte kunnskap i en mer reell sammenheng. Hume og Berkeley (Hergenhahn,B.R.1992) er eksempler fra psykologiens arv. De mente at vår egen subjektive erfaring er de eneste vi kan erfare direkte. Berkeley mente at alt som eksisterer er persepsjon. Nevil Maskelyne,1795, (Hergenhahn,B.R.1992) viste at det er individuelle forskjeller i hva vi faktisk persiperer av det samme ”faktum”. Psykologi som vitenskap er utviklet til en søken etter generelle menneskelige egenskaper. Det reduserer individuelle persepter til noe annet enn det er. Den subjektive erfaring reduseres til generelle og kvantifiserbare egenskaper fjernet fra den eksistensielle mening de er dedusert ifra. Validitet er ikke det eneste kriteriet for vurdering av ideer. Eksistensielle, teologiske, filosofiske, antropologiske og sosiologiske faktorer er minst like viktige (Hergenhahn, B.R.1992). Det følgende tar utgangspunkt i data fra NTNU2006 hvor temaet er positiv psykologi. Formålet med undersøkelsen er å forstå styrker og positive egenskaper hos individet som får det til å trives og blomstre. Oppgaven fokuserer på generaliserbarheten til data og etiske problemstillinger. Dette gjøres ved hjelp av noen perspektiver i samfunnsvitenskap, statistiske metoder som NTNU2006 legger opp til å bruke og litteratur den bygger på og henviser til. Jeg viser også til teorier på ledelse, logoterapi, fenomenologi, filosofi og en paradigmedebatt. Min fremstilling blir som en dykker som betrakter korallenes innhold. Leseren blir invitert inn i et landskap man kanskje ikke har lyst til å se, men som bevisst og ubevisst påvirker hvordan våre perspektiver på mennesker formes. Som nye og etablerte forskere har vi et etisk ansvar i dette (LOV.2006-06-30-56; LOV-2005-06-17 nr.62;LOV 2005-04-01 nr.15;LOV 1961-05- 12-2;LOV 2006-12-22-103;LOV 1999-04-16-19). Det essensielle i oppgaven er vitenskapelige holdninger og hvordan en sirkulær (May,R. 1995) kultur påvirker samfunn.
Hva er det rette perspektivet i psykologi?
”Ein av dei viktigaste skilnadene på mennesker og dyr er at mennesket har språk. Våre konstanteringar av fakta festar vi i språklege formuleringar, likeeins våre vurderingar, rettleidingar og påbod. Det er språket som gjer at vi har ei sams verd; forstår vi ikkje språket til kvarandre, lever vi ikvar vår verd, utan anna en overfladisk kontakt”(Skjerveheim,H. 197).
Han henstiller til to forskjellige måter å kommunisere på, å delta engasjert eller å observere. Skjervheim viser til en tredje holdning. I stedet for å lytte til innholdet i det som blir sagt, lytter man til lydene som produseres når noe blir sagt. Medier forteller fra virkeligheten og promoterer populære løsninger på relasjonsproblemer og hverdagens utfordringer. Selvmord og tidsklemmen. Barn som savner og sørger over at far og mor ikke har tid til å være den far og mor og partner de egentlig ønsker å være. Foreldre som med vond samvittighet leverer protesterende barn i daginstitusjoner vårt samfunn tilbyr dem. Førskolelærere og arbeidsgivere som møter dagliglivets utfordringer i sin virksomhets oppgave og økonomi. Teknikk og metoder blir tilbudt og vist frem som gode løsningsalternativer på umiddelbare hver-dags-lige problemstilinger. Kravene til å balansere tid og krevende omsorgsbehov med de personlige behov er mange og vanskelige. Face value blir viktig. Hva som beveger seg på dypet i mennesket, det som gir livet mening og innhold, blir så lett oversett. Hva skjer hvis man stopper opp, ser og erkjenner sin situasjon og derav føler seg hjelpeløs i egen livssituasjon? Hva er den hjelpen vi får? Fra hvilket perspektiv blir vi da iakttatt (Skjervheim,H 1957)? Hva påvirker hvordan vi persiperer livet (Nansen, O.1946; Skirbekk,G.1958)?
Positiv psykologi i sosialpsykologi.
”Because human participants can relate intentionally to objects of the world consciousness manifests relationships to things and others that are other than cause-effect relationships. Consequently, the concepts and practices of the natural science are not the best model for the human sciences to follow.” (Giorgi, A. 2005).
Et nytt fokus eller et paradigmeskifte innen forskning på helse og trivsel? Positiv psykolog er et nytt vitenskaplig fokus på mennesket, mot faktorer som kan virke helsefremmende, psykologisk og fysiologisk. Dette kan utfordre våre etablerte perspektiver på hvordan forske på mennesker. Martin E. P Seligman (1998) i The American Psychological Association (APA), har fremmet behovet for et nytt fokus i psykologi. Sammen med Csikszentmihalyi (1997) oppfordrer han til forskning på positiv psykologi. De definerer denne psykologi ved
”scientifically informed perspectives on what makes life worth living. It focuses on aspects of the human condition that lead to happiness, fulfillment, and flourishing.”
Dette er en vid definisjon, som rammer inn bredden i sosial- og samfunnsforskning. De understreker den vitenskapelige metoden, men fokuserer på egenskaper som er av eksistensiell kvalitet. Deres definisjon kom som reaksjon på forsømmelsen av
“the pre-World War II missions: curing mental illness, helping all people to leads more productive and fulfilling lives, and identifying and nurturing high talent.” (Linley, P. A. et al, 2006). Linley, P. A. et al.
nevner i den samme journal at utfordringen er å utvide og ekspandere vår forståelse for hva og hvordan man ser og tolker de positive og negative forholdene helse og sykdom, velvære og stress. Ved å utvide vår forståelse kan vi bygge bro mellom vitenskapen og den virkelige verden. Idègrunnlaget til Aaron Antonovsky’s teori om sammenheng (The Sense of Coherence 1979;1988) viser at synet på sykdom bør endres. Da må vi se på de forhold som gjør at noen faktisk har god helse og se etter de som opplever å ha en god helse og godt liv til tross for uhelse og belastende situasjoner. Hva gjør at de har god mental helse? Fokuset må være på forhold som inhibiterer vår dragning mot dis-ease og som beveger oss mot ease, sier han. Det betinger at vi endrer vår holdning til forskningsmetoder. Våre metoder speiles i våre spørsmål og bestemmer våre resultater. Det re-flekterer våre holdninger. De kan vill-lede vår persepsjon og føre til feil fokus. Antonovsky viser med sine eksempler fra vitenskapelig forskning, at den viktigste feilslutning vi gjør er å anta at de små prosenter bekrefter våre hypoteser. Vi glemmer så lett å se at majoriteten i våre resultater kan peke på alternative sammenhenger. Vi glemmer å se alternativene de står i forhold til (Antonovsky, A. 1979;2006).
Nytt perspektiv i psykologi utfordrer etablerte holdninger, betinger kunnskap om psykologiens historiske arv og de emosjonelle og sosiale forhold som er skjult i vår kunnskap om mennesker. Trenger vi å erverve en ny og fornyet kontekst for hvorfor og hvordan vi tolker og strukturerer vår livsverden og menneskene i den på? Hva er galt ved det vi gjør? Det reflekters over dette. Dersom du stiller et kvantitativt spørsmål, som er relatert til frekvenser og størrelser, bør man bruke kvantitativ metode. Ønsker du derimot å stille et spørsmål om hvordan det er å erfare et fenomen, bruker man kvalitativ metode. Michell, 1997, (Giorgi,A.2005) en psykolog fra Australia, har spesialisert seg på den logikk som ligger til grunn i våre målemetoder. Det blir hos Michell fremhevet at det er et faktum, at påstanden om at psykologiske variabler er kvantitative i natur, er en antagelse som aldri har vært prøvet (Giorgi,A. 2005). Bruker man May, R. (1995) som et bakteppe for vår diskusjon, blir situasjonen svært tydelig illustrert. May beskriver vår holdning, vårt samfunn og paradigme, gjennom fokus på affekter, kjærlighet og vilje, og hvordan disse påvirker våre omgivelser og perspektiver. Vi forsker og finner nye medisiner og metoder for å kurere og avhjelpe affekter, men affekter er et biprodukt av vår holdning til den livssituasjon vi står ovenfor, sier May. Vi blir kalde, reserverte, overlegne og tilbaketrukne. I ”Kjærlighet og vilje” understreker May at i vår deprivasjon av kjærlighet og i lengselen etter den blir vi mennesker, generelt sett, skjult bak en schizoid (’uten føling med’) maske. May advarer oss mot en slik tilbaketrukket tilstand, fordi den kan forårsake utbrudd av voldsom aggresjon. Den schizoide tilstand er et forsvar mot fiendtlighet. Det kan være en konsekvens av den objektiverende holdningen (Skjervhein,H.1957). Opprinnelsen til dette er, sier May, en forvrenging av kjærlighet og tillit i barnealderen (les: ”forskerspirer”). Man frykter virkelig kjærlighet, fordi den schizoide tilstands eksistens selv er truet av den ekte kjærligheten (May, R1995). Dersom dette former våre standarder, for hvordan vi bedømmer egen atferd, ut fra hvordan vi tror og opplever at andre bedømmer oss (Bandura, A.,1986;2006), og de normer og verdier som påvirker oss (Fishbein&Ajzen 1975; Ajzen&Fishbein 1980), kan vi ane et sirkulært schizoid tanke- og atferdsmønster som bli overført til generasjoner av arbeidstakere og forskere. Rollo May sier at det er symptomatisk for en kultur, hvor den personlige betydningen av kjærlighet etter hvert er gått tapt, at vi klamrer oss voldsommere til forskning, statistikk og teknisk hjelp. May etterspør nytt fokus på holdninger og metoder i behandling av menneskelige fenomener. Argyris (1982;1987;1994) fremhever nødvendigheten av et reflekterende og selvransakende tankemønster. Likedann i Amadeo Giorgi’s fenomenoligske metode (Giorgi,A.2005). Når man søker etter sannhet må man søke etter mening. Da må man først analysere eget tankemønster. Våre erfaringer, hvordan vi tolker og forstår det vi studerer, våre feilslutninger, vitenskapelige og private persepter blir så lett overført til andre personer og situasjoner. En double-loop-learning om du også vil se Giorgi slik. Richard Alapack postulerer en grunnleggende down-to-earth holdning. Vi må se verden som den er der den er. Meningen og dens karakter ligger i dens natur, uatskillelig fra dens eksistensielle tilværelse. For å kunne gjøre det må vi være nærværende i våre liv. Hjerte og hode må henge sammen og samarbeide. Ut fra hjertet forstår vi verden. Med hodet reflekterer vi. Når hjertet og hodet sameksisterer kan vi hente frem sann kunnskap om den aktuelle livsverden. Å sjå verda slik subjektet som ser ser det, sier Hans Skjervheim (1957) i Deltakar og Tilskodar. Det er ganske forskjellig fra B.F. Skinner, J.B.Watson, V.M. Bechterev og F.Galton (Hergenhanh,B.R. 1992)sine metoder og dogmer på mennesker og dyr. Deres objektivisme og forskningsmetode har ledet til mye lidelser under deres undersøkelser og som konsekvenser av deres forskningsresultater (Selective breeding; The World War II). Nyskjerrighet er deres drivkraft. Det kan plassere dem kategorisk i Erich Fromms veier til kunnskap (Fromm,E.1956s.7-32).
Det handler om læring.
Fishbeins (Fishbein&Ajzen,1975;1980) Theory of Planned Behaviour og Vrooms (1964) VIE modell om motivasjon og ønsker om resultater, viser underliggende prosesser for vår atferd (Einarsen,S. & Skogstad, A.2000; Aronson, E. et.al 1994). De viser oss antagelser for hvordan normer, andres og egne holdninger påvirker, motiverer og avgjør hva og hvordan vi handler. Argyris, C. (1982;1987;1994) understreker nødvendigheten av at vi fokuserer og arbeider bevisst med våre tanke og atferdsmønster. Jo mer kunnskap man har om kommunikasjon, jo lettere er det å inhibitere dobbel-loop-learning. Man blir så trenet i å opprettholde god kommunikasjon, for å unngå konfrontasjoner og uoverensstemmelser, at man skaper konflikter og problemer, og hindrer ny tenkning. Argyris foreslår hardt arbeid for å endre holdning ved å analysere tilvante tankemønster. Da kan man se hvor og hvordan man gjør feil (Argyris, C. 1982;1987; 1994). Det er mulig. Det er grunnlaget for Frankl, V.E’s (1956;1963) “Logotheraphy.” Frankl sin metode er intervenering av positive stimuli. Hvor apatien overvelder mennesket tilfører han autentisk mening som trigger viljen til å tåle og komme seg frem til en mer positiv tilværelse. Det er om å gjøre at man forstår at noe eller noen trenger at man kan tåle sin situasjon og som nærer håp om at situasjonen vil endre seg. Da kan vi knows the ”why” for (..) existence, and will be able to bear almost any ”how”.( Frankl, V. E. 1956;1963, s.125- 127). Antonovsky(1987;2006) viser at det er nødvendig å oppleve en gjennomgående tillit, til at stimuli fra indre og ytre miljø ikke bare er strukturert, forutsigbart og forståelig. Det må også være tilstrekkelig med resurser tilgjengelig, for å mestre de krav de stimuli en har krever (Antonovsky, A. 1987, s.9). Det trigger vår evne til å tåle vår situasjon og til å mestre de krav det krever. Som May,R., Frankl,V.E.(1956;1963), Fredrickson,B. (2002) og Alapack,R (2005;2007), fremhever også Antonovsky,A. (1987) den betydning kjærlighet og mening har for menneskers opplevelse av mestring, trivsel og helse.
”When one searches for effective adaptions of the organism, one can move beyond post-Cartesian dualism and look to imagination, love, play, meaning, will, and the social structures that fosters them (Antonovsky,A 1988, s.9).”
Når vi har forstått vårt tankemønster og metode (Argyris1982;1987;1994), kan vi utvide vår horisont (Seligmann i Linley et.al. 2006) og oppdage nye alternativer for hvordan vi tolker og handler (Fishbein&Ajzen1975;1980; Fredrickson,B.L.2002). Erich Fromm (1956) viser at kjærligheten er den eneste kilden som kan nå inn til kjernen i de fenomener vi står ovenfor uten å ødelegge det vi utforsker. Den beste terapi for et menneske er å kunne gi og motta kjærlighet, sier Gordon Alport. Kjærlighet er det eneste som varer evig, sier Alapack. Kjærligheten ser mennesker fra et positivt perspektiv. Fra hjertet mot hjerte. Fra levd liv som lever mot liv. From (1956) viser til to distinktive veier til kunnskap, den ene ødelegger det vi utforsker den andre oppdager det essensielle i det. Aristoteles (384- 322 f.kr.) hevder at målet for et menneske må være å utvikle sin karakter, gjennom å realisere sine naturlige, sjelelige evner og egenskaper på beste måte. Slik optimal utfoldelse kalles dugelighet. Dette prinsippet gjelder for all menneskelig virksomhet, enten den er av produktiv, praktisk eller teoretisk art (Bertelsen,I.1978). Hos Christensen et.al. (2008) vises det til den gode arbeidssituasjon
”If one wants to create a good and healthy work environment it is not sufficient just to remove the negative aspects or reduce the work load, one also will have to add something positive." Barbara L. Fredrickson (2002 p.124)
foreslår ikke å legge bort negative emosjoner. Vi må utvide våre positive erfaringer og kultivere positive emosjoner. Det produserer optimal tilværelse. Også i et langtids perspektiv. Hennes Broadenand Build Theory viser betydningen av positive emosjoners oppbyggende virkning på arbeidsprestasjon så vel som på personlig og interpersonlige handlinger. Ulike typer av positive emosjoner utvider våre handlingsalternativer, mens negative emosjoner begrenser det samme handlingsreperoaret. Aristoteles gjør det enkelt. I hans etikk vises det til at mennesker bare kan oppnå sitt potensial når det får leve ut sitt borgerskap (les: forskerliv) på varierte måter (Schofield, M.). Det eksistensielt viktige er hjertets innsikt. Det skaper flere løsningsalternativer og motiverer oss til helsebringende holdninger. Slik kan vi skape en spiral av positive erfaringer, ny tillit, åpenhet og selvinnsikt (Alapack,2005; Aristoteles 384-322 f.kr.; Bertelsen,I. 1978;Fredrickson,B.2002). Og det øker vår opplevelse av mestring, fordi vi har erfart at våre handlingsalternativer nytter (Bandura,A.1997). Positive stimuli bringer oss framover mot hverandre og ny kunnskap. Hjertets visdom er det eksistensielt sentrale utgangspunkt (Alapack, R. 2007;2008; Aristoteles 3384-322 f.kr.), det essensielle perspektiv er det subjektive (Alapack, R. 2005; Antonovsky, A. 1987; 2006;Skjervheim, H.) Det gir optimal utvikling (Bertelsen,I.1978; Ross,W.D. 1996; Schofield, M.; Chadwick,R.,1998; Finemann,S.2003; Fredrickson,B.2002). Vi trenger bare å så se på de essensielle karakteristika ved mennesket i motsetning til det særegne for naturen. Husserl, Heidegger, Sartre, Merleau-Ponty, Ricoeur og Levinas enes alle i at fokuset må være på bevissheten, menneskets eksistens, eller på det særegne ved å være til. Denne filosofi introduserer et skifte i fokus bort fra ting og natur og mot mennesket og dets livsverden.
”When the natural scientific method is applied to a phenomenon that is not wholly naturalistic, is it still the best method?” (Giorgi, A. 2005).
Datainnsamling NTNU2006.
Aktuelle bedrifter ble valgt, og flere bedrifter ble tilført ut fra en liste på internett over de største bedriftene i Sør-Trøndelag. Ikke-statlige bedrifter ble kontaktet via e-post, der de fikk informasjon om prosjektet og ble invitert til å delta. I e-posten ble de også informert om at de ville bli kontaktet per telefon noen dager etter at brevet ble mottatt. De kunne da bestemme om de ville delta i dette studium. Det ville samtidig bli svart på eventuelle spørsmål de måtte ha. Det ble ringt tilbake og syv bedrifter ville delta. Noen av disse ønsket mer informasjon. Andre avtalte tid for levering og henting av spørreskjema. Det ble sendt ut mer informasjon via e-post. I en virksomhet var det også et møte mellom prosjektleder og ledelsen. I tillegg informerte representanter fra NTNU om spørreundersøkelsen. Spørreskjema ble levert til kontaktpersonen i bedriften som besørget at skjemaene ble delt ut til de ansatte. Alle fikk egne konvolutter til å returnere sitt skjema i. Kontaktpersonen i hver bedrift besørget at skjema ble returnert til NTNU. Skjema ble videre levert direkte til prosjektleder hvor de ble oppbevart forsvarlig og innelåst på prosjektleders kontor.
Utvaglet
Det er syv statlige og ikke-statlige virksomheter som har tatt del i NTNU2006. Respondentene er:
EC Dahls: 51,5 % (53 av 103 inviterte fra bedriften).
Røde Kors: 69,2 % (9 av 13).
Aetat: svarprosent 65,5 % (19 av 29).
Leira: svarprosent 90,5 % (19 av 21).
NRK: svarprosent 52,9 % (36 av 68).
Ørlandet: svarprosent 50 % (170 av 340).
Clas Ohlson-City Syd: svarprosent 33,3 % (10 av 30).
I følge dette er 604 spørreskjema delt ut og 316 skjema samlet inn. Den totale svarprosenten er herav 52,32 %. Av disse er 62,66 % respondenter fra en arbeidsplass av militær karakter. Sivile respondenter representerer 37,34 % av arbeidsmarkedet i denne undersøkelsen. (Vedlegg A: Arbeidssted).
Militært/uniformert arbeidssted: Ørlandet militære hovedflystasjon 53,80%.
Leira Fengsel 6,01 %.
Røde Kors 2,85 %.
Øvrige arbeidsteder: 37,34 %.
Valid tall personer med lederansvar: 40,1 %. (Vedlegg B: Lederansvar)
Spørsmålene.
Variablene i spørreskjemaet ble valgt ut på grunnlag av litteraturstudier og pilotintervju som studenter gjennomførte i 2006. Tema for spørreundersøkelsen var ”Positive Forhold i Arbeidslivet 2006”. (vedlegg 1:spørreskjema).
I det følgende sammenlignes variablene ”glad på jobb” og ”irritert på jobb” med ”arbeidssted”, ”innflytelse på beslutninger om egen jobb” og ”glede seg til å gå på jobb”. Dette for å se om det er forskjeller mellom ”arbeidssted” og ”jobbtilfredshet”. Jeg gjør også en reliabilitetstest av indeksene jeg bruker i oppgaven.
Resultat
Hvem er respondentene NTNU2006?
Målt i prosenter: Ørlandet flystasjon 53.8 % av respondentene i NTNU2006.
Målt etter antall personer med lederansvar:
Ørlandet Hovedflystasjon n88 (53,3 % )av N125.
ECDahls: n12 (23.1 % )av respondentene fra ECDahls.
ClasOlsen: n7 (46,7 %). RødeKors: n4 (44,4 %).
NrK: n8 (22,2 %). Aetat: n3 (16,7 %).
Leira fengsel: n3 (17,6 %). 40.1 % av populasjonsutvalget har lederansvar. 4 %, n13, har ikke tilkjennegitt lederansvar (Vedlegg B: Lederansvar).
Av N318 er n235 menn (73,9 % ), n83 kvinner (26,1 %). (Vedlegg C: Kjønn).
Beskrivelse av variablene i denne oppgaven.
Indeksen 3_ jobbkrav har en indre konsensus på Chronbak’s Alfa =0.5, p= .723 (N325, n311, missing 14), Nv=12 som har en reliabilitet fra .682 til .721 hvilket varierer ved +-.700. Ønsket reliabilitet for indekser er nærmest mulig .900. (Vedlegg F)
Indeksen 4 Positive og negative emosjoner har en indre konsensus på p= .705 (N306). Denne ble delt i to grupper der variablene 4_1glad, lykkelig til 4_3tilfreds og v4_7engaskjert, inspirert til v4_9interesser, Cronbach’s Alfa er p= ,861 (N315). Variablene v4_4redd, skremt til v4_6 nervøs og v4_10 sint, frustrert, irritert, trist, nedfor til v4_15 bedrøvet, har en indre konsensus på p= ,857 (N309). (Vedlegg G)
Indeks 8_jobbtilfredshet ble reliabilitetstestet. Cronbaks Alfa viser α= ,928 (N32). (Vedlegg H)
Kan validerte spørsmål og reliable mål garantere for generaliserbare resultater?
Gleder seg mest til å gå på jobb; Variabelen 8_23 ”I hvilken grad gleder du deg til å gå på jobb” måler i denne undersøkelsen hvor på kontinuumet v1. i svært liten grad til v6. i svært høy grad de ansatte befinner seg. Målt med Indeksen 11_5: Hvilken arbeidsplass jobber du ved vises om det er forskjeller mellom de syv bedriftene. Utvalget består av n 317 av N325 (97 %).
En krysstabell analyse av undergruppene i variablene 11_5 arbeidssted og 8_23 om grad man gleder seg til å gå på jobb viser noe forskjell mellom arbeidsstedene. Nevnes her etter grad de har skåret på trivselsnivå (1) ”aldri” til (7) ”hele tiden”: Clas Ohlson-City syd: 50.0 % (6). Aetat: 55 % (5). Hos NrK: skårer 50 % (5). Ørlandet Hovedflystasjon: 44,6 % (5). Leira Fengsel: 44,4 % (5). EC Dahls: 34,6 % (5). Hos Røde Kors: 44,4 % (4)
Glade arbeidere: Frekvensanalyse på glade arbeidere og kjønn viser at n247 av N321 arbeidere er over middels ofte glad på jobb. Av N318 er n235 menn og n83 kvinner, n7 har ikke tilkjennegitt kjønn og n4 har ikke tilkjennegitt om de er glade på jobb.
En krysstabell analyse mellom på jobb v4_1hvor ofte du opplever følelsen glad og v11_5arbeidssted, 96,6 % (n314) p = ,677 viser at fra Ørlandet flystasjon blir det rapportert at n2 opplever fravær av glede på jobb. Variabelen målte glad på en skala fra 1:aldri til 7: hele tiden. Samtlige arbeidssteder har ansatte som føler seg glad på jobb. Ørlandet flystasjon (n9), EC Dahls (n2) og Clas Olson (n1) har noen som føler seg glade hele tiden. Krysstabellanalysen viser imidlertid at 67,3 % av cellene har forventet tall mindre enn 5. Denne analysen gir derfor ikke et reliabelt resultat. (Vedlegg I,D)
En enveis variansanalyse mellom arbeidssted og hvor ofte man opplever seg å være glad viser en p= ,051 mellom arbeidsstedenes gjennomsnitt. Dette resultatet ligger så nært grensen for hva man kan si er signifikant resultat eller ikke. Det blir derfor vanskelig å ta pålitelige beslutninger om resultatets betydning, foruten at det kan indikere at utvalgene er for små til at testen kan gi reliable resultater. Målt med en post hoc-test viser resultatene en liten men signifikant forskjell mellom utvalgsgjennomsnittene til arbeidsstedene EC Dahls og Clas Ohlson med = ,035. Dette synes for meg å støtte resultatene jeg fikk i ANOVA testen.
Hvor vidt analysen speiler en faktisk forskjell mellom arbeidsstedene må også vurderes mot hvordan respondentene fordeler seg på cellene i en krysstabell analyse. Når mer enn 20 % av cellene har mindre enn fem observasjoner hver, kan man ikke feste tillit til målet i testen. 67,3 % av cellene har mindre enn fem observasjoner. (Vedlegg D,I)
Irriterte arbeidere.
Frekvensanalysen over hvordan kjønn fordeler seg på hvor ofte man er irritert på jobb viser at av N318 sier n235 menn og n83 kvinner at de er mer eller mindre irritert på jobb, n7 har verken tilkjennegitt kjønn eller irritasjon på jobb.
I krysstabell analysen mellom v4_12hvor ofte du føler deg irritert på jobb og v11_5arbeidssted viser at NrK, EC Dahls og Ørlandet hovedflyplass har noen som alltid er irritert på jobb. Samtlige arbeidssteder har ansatte som opplever å være irriterte på jobb. Aetat, EC Dahls, Røde Kors og Ørlandet Hovedflystasjon har noen som aldri er irritert på jobb. Analysen viser 95,7 % (N311), df.=36, p=,047. 71,4% av cellene har forventet tall mindre enn 5. Det er derfor ikke trolig at denne analysen gir en valid beskrivelse av hva man faktisk kan forvente av antall irriterte arbeidstagere på disse arbeidsstedene.
Enveis variansanalyse mellom v11_5arbeidssted og v4_12irritert viser at det er en signifikant forskjell mellom gruppenes gjennomsnitt. Post hoc-testen viser at forskjellen består av at EC Dahls skiller seg ut med en α= ,05 >p .007 sammenlignet med RødeKors, α= ,05 > p .010 sammenlignet med Leira Fengsel, og α= ,05 > p.014 sammenlignet med Ørlandet hovedflystasjon. Mellom de øvrige arbeidsstedene viser analysen ingen signifikante forskjeller mellom gjennomsnittene. (Vedlegg E)
Diskusjon
Majoriteten av respondentene i NTNU2006 er menn. De fleste kommer fra Ørlandet Hovedflyplass og av disse er de fleste ledere (53,3 %). Kan positiv psykologi være tjenelig for et militært arbeidssted? Av militære oppgaver er intervenering i livstruende situasjoner. I følge Barbara L. Fredrickson (2002) oppstår positive emosjoner sjeldent i livstruende situasjoner. Da kan man lure på hvem det er som opplever positive emosjoner i slike truende situasjoner? Hvilke årsaker er det til at noen kan oppleve positive emosjoner da? Frankl,V.E.’s logoterapi (1956;1963) ble utviklet under opphold i konsentrasjonsleir under 2. Verdenskrig. Frankl beskriver mestring og håp under ekstreme livstruende situasjoner. Vi kan lære nye holdninger og atferd hvis vi fokuserer på autentisk mening. Han viser til hvordan man gjennom relasjonsbygging kan skape nettverk av sosial støtte som gir styrke til å nå et vanskelig mål i en livstruende situasjon. Som Fuskelappens betydning i Odd Nansen dagbok(1946). Antonovsky viser i sine undersøkelser av overlevende etter konsentrasjonsleirene under 2.Verdenskrig at dette nettopp er en viktig forskjell mellom de som opplever en positiv livssituasjon og meningsfullt liv, og de som i samme og lignende situasjon opplever at livet slett ikke er lett eller positivt. Fellesnevneren i disse motsetningene er livstruende situasjoner.
Men vi snakker om positive faktorer på arbeid og om et utvalg av ledere fra et militært miljø. I Northouse, P. (2007) vises det i diskusjonen over ledelsesteorien ”Skills Approach” at lederskap er et direkte resultat av lederens kompetanse i problemløsning, evne til å vurdere sosiale situasjoner, og kunnskap. Hver av disse kompetansene innebærer et stort repertoar av kunnskap som kan læres, men lederens personlige egenskaper påvirker dens evner. Det er ifølge dette lederens egne egenskaper som er den viktigste årsaken til organisasjonsproblemer. Derfor kan et fokus på lederne være det sentrale fenomen å fokusere på.
Ser vi på denne oppgaves utgangspunkt blir de etiske og metodiske holdninger og kunnskaper interessante fenomener å vurdere. Våre perspektiver og valg blir påvirket av disse forhold. I den samfunnsolle vi som forskere har, får våre valg betydning for samfunnets anliggender på alle arbeidssteder de berører. Forskning påvirker hvordan vi oppfatter, fokuserer og løser de allmenne samfunnsutfordringer vi har. Næringsliv og politiske organisasjoners målsettinger og utvikling blir påvirket av hvordan vi velger å forske. De etiske implikasjonene kan virke små i forskingssituasjonen, men den samfunnsrolle vi har som forskere gjør at virkningene kan bli store i samfunnsøyemed (NOU 1981:11; LOV 2006- 06-30-56). Konsekvensene og reaksjonen kan bli en leders ansvar (Northouse 2007, s 54). I følge SOU 1990:44 kan man tenke seg at dette er et spørsmål om et problemformuleringsprivilegium. Hvem har dette privilegium? SOU 1990:44 viser til politikkens og næringslivets påvirkning av valgene man tar. Lukes 1974 (Hagen, I & Helland, K., 1993) viser til maktstrukturer som bestemmer hvilke problemstillinger som blir vurdert, kommer på dagsordenen og hvilke problemstillinger man rett og slett velger å ikke se. Det uheldige her er at det lett kan utvikles en konspirasjon mellom aktører i forskningen, mellom forskningen og de som bestiller den og de som trenger valide resultater (Hagen, I. et.al.1993). Det handler om å ta et valg, sier Magnar Kleiven (2008) som uttaler seg om WHO’s helsemanifest, det dreier seg om hva vi føler i forhold til helsa vår og hva vi legger vekt på. Han snakker om hvem som har kompetanse til å ta de rette beslutninger, om forskjellen på helse og sykdom i forhold til norske arbeidstagere, og føyer seg med dette inn i debatten i positiv psykologi. Vårt valg av perspektiver og metoder i forskning har konsekvenser ut over det vi gjør i vårt studium. Jeg siterer fra en samfunnsdebatt over tvilen til forskningsresultater;
”Den er befestet gjennom myndighetenes og de andre politiske partiers unnlatelse til å følge opp sabotasjepåstandene mot Alexander L. Kielland-plattformen som fant sted i 1980 og hvor 123 mennesker mistet livet herav 27 briter og 2 amerikanske statsborgere" (http://www.multinet.no/~falk/OCO1.0.htm ; NOU 1981:11).
Kan reliable mål garantere troverdige resultater?
Er det selvsagt at vi i forskning på menneskelige fenomener får pålitelige resultat, ved bruk av godkjente prosedyrer og metoder innen studium i psykologi? Er det essensielt menneskelige av en karakter som kan måles og avhjelpes med materielle eller matematiske størrelser? Hvordan kan vi best undersøke kvaliteten ved det liv et menneske lever? Jeg søker etter det essensielt særegne ved våre perspektiver på forskning. Vi har gode og pålitelig mål for mange av de variabler man måtte ønske å studere på. Naturvitenskapelige metoder har legitimert psykologi som en naturvitenskapelig disiplin innen vitenskapelig forskning. Men hva er kriteriet for at disse metodene er valide og reliable i forhold til de fenomener de skal avspeile i psykologi? Hva bestemmer at metoden er en god målemetode på det essensielt menneskelige? Spørsmålene er mange, men egentlig er spørsmålet om vi kan studere det essensielt menneskelige ved hjelp av kvantitative metoder uten av vi også reduserer og eliminerer vesentlige egenskaper ved det vi ønsker å vite noe mer om? Diskusjonen er gammel, jeg kommer ikke her med ny viten om metodiske problemer. Det jeg ønsker å gjøre er å hente den frem igjen i denne diskusjonen om populasjonsutvalget i NTNU2006. Jeg mener den aktualiseres av positiv psykologi så vel som av medienes speiling av samfunnet vårt i dag. I lys av forskningsetikk er det et etisk ansvar å vurdere hva og hvordan vi gjør forskning i psykologi. Populasjonsutvalget i NTNU2006 kan reflektere dette.
Formålet med NTNU2006 er å undersøke hva som får arbeidere til å trives og ha lyst til å gå på jobb. Analysen henter frem spørsmål om dette egentlig er et studium på arbeidsforhold for alle arbeidstakere, for menn, ledere eller arbeidssteder av militær karakter? Majoriteten i dette populasjonsutvalget er menn og ledere ved Ørlandet Hovedflyplass. Dette er en avdeling innen Det Norske Forsvaret. Studiet kan kanskje da beskrives som et studium av positive arbeidsforhold i Det Norske Forsvar, men utvalget inneholder 47,20 % respondenter fra andre arbeidssteder. Kan man da si at NTNU2006 studerer arbeidssituasjonen i Det Norske forsvar avdeling Ørlandet Hovedflyplass? Kan man si at dette studium hvor 53,80 % av respondentene kommer fra Det Norske Forsvar i Sør-Trøndelag kan reflektere situasjoner ved det sivile arbeidsstedene i dette fylket? Har militære og sivile arbeidssteder like karakteristiske trekk (Northouse,P. 2007)? Har autonomi, organisasjon, beslutningsmyndighet, egenutvikling, mening, kreativitet, tillit, åpenhet for alternative løsninger de samme funksjoner og mening i det sivile som i det militære? Lydighet og lojalitet har det samme innhold på Ørlandet Hovedflyplass som for eksempel hos EC Dahls? Hvem blir definert som ledere på et militært arbeidssted? Peter Northouse (2007) stiller spørsmål til dette i boken ”Leadership Theory and Practice”. Under diskusjonen over The Skills Modell, som adresserer organisasjonsproblemer til lederens evner og egenskaper, stiller han spørsmål til anvendbarheten og generaliserbarheten til denne teori fordi den nettopp tar utgangspunkt i en populasjon av militært personell. Men vi kan sammenligne utvalget vårt med Contingency Theory. Innen for denne teori blir lederstiler beskrevet som oppgavemotivert eller relasjonsmotivert. Oppgavemotiverte ledere er som regel opptatt av å nå et mål, mens relasjonsmotiverte ledere ønsker å utvikle mellommenneskelige relasjoner. For å måle disse motivasjonsstilene ble det her utviklet et mål, Last Preferred Coworker scale. Ledere som skårer høyt på denne skalaen blir beskrevet som relasjonsmotiverte arbeidere. De som får lav skåre er oppgavemotiverte ledere. Teorien antar at årsaken til at ledere med lav LPC skåre er effektive under ekstreme forhold skyldes at de føler seg mer trygge (certain) i situasjoner hvor de har stor grad av kontroll og hvor de er komfortabelt å få eksponere seg selv i stor grad. Hvilke personlige egenskaper bør man ha for oppgaveorientert lederansvar? Har de samme egenskapene relevans for både militære og sivile arbeidere? Hvem er de glade arbeiderne ved Ørlandet Hovedflyplass? (Einarsen,S.& Raknes,B.I. m.fl. 2000; Jakhellen,H. 2004). Grethe Ettung (2008) sier i ”Arbeidsmiljø”(Mars 2008,s.58) at menn bør prioriteres når de søker jobb i kvinnedominerte yrker. Bør de ansette flere kvinner ved Ørlandet Hovedflyplass, eller er arbeidsmiljøet best tent med den kjønnssammensetning den i følge NTNU2006 har?
Dersom godkjente mål og prosedyrer i NTNU2006 er pålitelige metoder for å avdekke menneskelige fenomener, vil jeg gjerne tro at resultatene i min analyse viser at ved de syv største sørtrønderske bedriftene er det fleste ansatte menn som er glade på jobb. Ørlandet Hovedflystasjon peker seg ut som den bedriften som har flest arbeidere som er glade på jobb. De fleste respondentene fra Ørlandet Hovedflystasjon er ledere. Ni er rett og slett alltid glade på jobb og to er aldri glad på jobb. Hvem er de og hvorfor er de glade? Hvem er de som alltid er glade på jobb? Hvem er aldri glad på jobb?
I analysen kom det frem at reliabiliteten til målene NTNU2006 har på ”jobbtilfredshet” og ”positive og negative emosjoner” er reliable mål. Derfor kan det være nærliggende å tenke at det er sannsynlig sant at de fleste som er på jobb i Sør-Trøndelag er glade menn og de fleste av disse arbeider ved Ørlandet Hovedflystasjon. Kan jeg da konkludere at Ørlandet Hovedflystasjon er en arbeidsplass hvor arbeiderne trives, blomstrer og gleder seg til å gå på jobb? Kan jeg si at vi har avdekket forhold ved et arbeidssted som vi kan ha som eksempel på hvordan en trivelig arbeidsplass bør være? Undersøkelsen fra 2006 tar sikte på å avdekke positive forhold ved de største arbeidsstedene i Sør-Trøndelag. Fenomenet som ble studert i NTNU2006 er: positive arbeidsforhold. Resultatet representerer de syv største bedriftene i Sør-Trøndelag og viser at i Sør-Trøndelag er det fleste som går på jobb glade mannlige ledere i det Norske Forsvar? Hvor er kvinnene?
Resultatene som målene har gitt meg er ikke generaliserbare. I følge analysene er målene ikke pålitelige i en slik forstand at de reflekterer troverdige forhold ved de fenomenene de skal representere. Derimot etterlater de uavklarte spørsmål om forholdene ved populasjonsutvalget og de arbeidsmiljøene de var ment å kunne representere. Studiet er et korrelasjonsdesign, et spørreskjema som ble delt ut til en stor gruppe mennesker. Det vites ikke om arbeidsstedene selv bestemte hvem som ble respondenter. Anonymitet og krav til antall respondenter kan ha oppfylt legitime kriterier for og krav til populasjonsutvalg. Populasjonsutvalget har imidlertid en skjev representering fra arbeidsstedene. Liten variasjon i utvalget fører til at korrelasjonen blir redusert (Smith,L.&Ulvund,S.E. 1996, s.213). Forholdene som jeg har analysert ble ikke reflektert på en pålitelig måte. Det interessante her, synes jeg, er at de kvantitative metodene selv viste at de ikke kunne gi pålitelige resultater. Selv om den kunnskap jeg kan hente fra disse analysene er både av signifikant og ikkesignifikant karakter, re-flekterer de likevel ikke sannsynlig sann kunnskap om de forhold jeg analyserer. Testene ble en test på sammensetningen av populasjonsutvalget. Det kaster lyset tilbake til utvalgsmetodene, på holdninger og hvordan vi velger å gjøre våre studier.
Å forstå styrker og positive egenskaper hos individet handler kanskje først om å forstå hvordan vi selv velger våre perspektiv på forskning (Giorgi, A.2005;2006; Giorgi,B.1998). Antonovsky, A. (1987), Alapack, R. (2005), Kleiven, M.(2008), May, R.(1995) og Skjervheim,H.(1957) viser at vår kunnskap og holdning påvirker våre valg av metode. Det vi velger å gjøre reflekterer vår holdning (Fishbein & Ajzen,1975; Ajzen&Fishbein,1980). Argyris (1982;1987;1994) viser at læring er en prosess som krever en bevissthet på hva og hvordan vi forholder oss til medmennesker. Aristoteles viser til techne (kunnen), fronesis (klokskap) og episteme (visdom), evnen til sann erkjennelse (Alapack,R. 2005; Aritoteles 384-322 f.kr. i Bertelsen ,I.1998).
”Idealet hjå den subjektive tenkjaren finn (vi) han (Kierkegaard) hjå grekaren”(Skjervheim,H.1957).
Fellestrekket for disse er fornuftens aktive rolle. Aristoteles skiller mellom to nivåer på kunnskap, som bygger på erfaring (empeira) og innsikt (episteme). Å utvikle dugelighet (arete) forutsetter at vi tilegner oss erfaring, men den kan ikke bli realisert før man har innsikt (viten). Det tilegnes via vår kjærlighet til det vi arbeider med (Aristotele 384-322 f.kr.; Fromm, E.1956). Det er en forskjell på å mestre noe på grunnlag av oppøvde ferdigheter (hvordan) og ved bruk av egen fornuft (hvorfor) (Bertelsen,I., 1978 s.13-18).Vitenskap er en aktivitet som kunst er det (Ross,W.D.1996 Vol.8.s.339ff). Det handler om læring og egenskaper.
Jeg har i denne oppgaven re-flektert holdninger til forskning, etikk, metoder og etiske implikasjoner. Analysene jeg har gjort er begrenset til å gjelde noen demografiske variabler og indekser på emosjoner, jobbkrav og jobbtilfredshet. Jeg har ikke gjort en gjennomgående vurdering av spørreskjemaets karakter. De deskriptive resultater påvirket mitt valg av fokus mot holdninger og perspektiver i forskning. Det ville være en styrke, tror jeg, om jeg kunne sammenlignet resultatet med kvalitativt studium på respondenter fra Ørlandet Hovedflyplass, et studium av arbeidsforholdene for forskere i Sør-Tøndelag og et nytt populasjonsutvalg av sivile respondenter fra sørtrønderske bedrifter.
Konklusjon
Det ligger et etisk dilemma i valg av metodisk tilnærming til psykologiske fenomener. Implikasjonene er mange og diskusjonen er gammel, men et positiv psykologisk perspektiv på forskning aktualiserer (positivisme-)debatten. Indeksene som er brukt i denne oppgaven er målt med Cronback’s alfa og viser indre konsensus, noe som tilfredsstiller kravene til reliabilitet. Målingene kan slik sies å være valide. Det kan likevel stilles spørsmål ved om målene i NTNU2006 har tilstrekkelig indre konsensus til å være reliable. Det påvirker resultatenes generaliserbarhet(Salkind,N.J.1994). Populasjonsutvalget i undersøkelsen er relativt stort. Det er derav sannsynlighet for færre bias enn en kan forvente med små utvagl. En hver test av data og teorier ut frå dette datamaterialet kan derfor speile databasens natur. Populasjonen i studiet består av respondenter fra syv sørtrønderske bedrifter. Den har imidlertid en overvekt av personer fra arbeidsmiljø av militær karakter. Utvalgene fra de øvrige arbeidsstedene kan derav være for små til å skape et representativt populasjonsutvalg fra arbeidssteder i Sør-Trøndelag. Det vites ikke om arbeidsstedene selv valgte ut sine respondenter. Det kan derfor stilles spørsmål ved om dette utvalg kan være en valid og generaliserbar representant for sine respektive arbeidssteder. NTNU2006 er et korrelasjonsstudium hvilket kan redusere kravene til populasjonsutvalget og valg av utvelgelsesmetode kan bunne i økonomi (Cozby, C.P.,1992). Analysene viste at måleinstrumentene er pålitelige. Måleinstrumentene avdekket at de ikke gav pålitelige resultater i dette datasettet. Dette vekker spørsmål om det er gjort en feil ved innsamlingen av respondenter i denne undersøkelsen og om hvordan arbeidsforholdene er for forskerne ved NTNU(Einarsen,S, et.al.2000; Jakhellen,H. 2004;Einarsen, S. & Skogstad, A.200;2005, Haukedal, W. 2005; Norsk Lov; Northouse, P. 2007)?
Det fines mange kunnskapsnivåer (Aristoteles 384-322 f.k.; Fromm,E. 1956). Den kunnskap som er et aspekt av kjærlighet er et kunnskapsnivå som ikke beveger seg i periferien, men når helt frem til kjernen i fenomenet vi ønsker kunnskap om uten å ødelegge det (Fromm, E. 1956).
”Subjectivity is the starting point of all knowledge, and its clarification the only authentic reason for doing psychological research.”(Alapack, R. 2005).
Denne holdning til forskning på psykologiske fenomener blir støttet av medisinere, sosiologer, filosofer, fenomenologer, psykologer og teologer på at utgangspunktet for all forsking er subjektivitet. Det er et spørsmål om etisk ansvar (LOV-2006-06-30-56; LOV 2005-06-17nr.62) og lederegenskaper (Northouse, P. 2007). Det har innflytelse på de perspektiver vi har på forskning i psykologi og de mennesker og samfunn forskeren skal tjene.
Referanser
Alapack, R, (2005). Kierkegaard’s psychotheology: On love and knowledge. Psykologisk Tidskrift Nr.1, 2005, s. 16-22.
Alapack, R, (2007). Love’s Pivotal relationship. The Chum, First Love, Outlaw and the Intimate Partner.
Almerud, S., Alapack, R.J. Fridlund, B. & Ekebergh, M(2007). Chaught in an artifical split: A phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive and Critical Care Nursing (Volume 24, Issue 2, April 2008, pp 130-136), Växjö: Centre for Acute & Critical Care (CACC), School of Health Sciences and Social Work, Växjö University, 351 95 Sweden
Antonovsky, A (1987). Unraveling the mystery of Health: How people manage stress and stay well. San Francisco, CA: Jossey-Bass.
Antonovsky, A (2006). Helbredets Mysterium. København, Danmark: Hans Reitzels Forlag., Argyris, C. (1987). Når ledere viser “dyktig udyktighet”.. Norsk Harvard, 4.kvartal 1987, s. 68-74
Argyris, C. (1994).: Why individuals and organizations have difficulty in double-loop learning, s. 7-38. On organizational learning. Kap.1 Cambridge, Mass: Blackwell.
Argyris, C. (1982): The executive mind and double-loop learning. Organizational Dynamics, Amacom, , s. 5-22
Aronson, E., Wilson, D.T. & Akert, M.R., (1994): Attitudes and Attitude Change: Influencing Thoughts and Feelings. (Chapter 8). Social Psychology. The Heart and the Mind. HarperCollins college Publishers, New York, NY.
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioural change. Psychological Rewview, 84, p.191-215.
Bandura, A. (1986). Social Foundations of thought and Actions. A Social Cognitive Theory. ISBN 0-13-815614-X 01
Christensen, M., Straume, L.V., Kopperud, K.H., Borg, V., Clausen, T., Hakanen, J., Aronsson, G & Gustafsson, K (2008). Positive Factors at Work. TemaNord2008:501, http://norden.org/pub/velfaerd/arbetsmiljo/uk/TN2008501.pdf
Cooper, A.J. & Robertson, I.T. (1998). Work psychology. Understanding human behaviour in the workplace. 3th ed. London: Prentice-Hall.
Cosby, Paul. C., (1992). Methods in Behavioral Research. Mountana View, California : Mayfield Publishing Company
Einarsen, S., Raknes, B.I., Matthiesen, A.B. & Hellesøy, O.H. (2000).Mobbing og harde Personkonflikter. Helsefarlig samsoill på arbeidsplassen. Sigma Forlag A.S.
Einarsen, S. & Skogstad, A. (2000). Det gode Arbeidsmiljø. Krav og Utfordringer. Bergen: Fagbokforlaget Vigmonstad & Bjørke AS.
Einarsen, S. & Skogstad, A. (2005). Den dyktige medarbeider. Behov og forventninger. Bergen: Fagbokforlaget Vigmonstad & Bjørke AS.
Ettung, G (2008), ….., Arbeidsmiljø Mars 2008, s. 58.
Festinger, L (1957). A theory of congnitive dissonance. New York, NY: Aronson, E., Wilson, D.T., Akert, M.R. Social Psychology. The Heart and the Mind.(Chapter 3) 1994: HarperCollins college Publishers.
Fineman, S.(2004). Understanding Emotion at Work. London: Sage Publication.
Fishbein &Ajzen (1975); Ajzen & Fishbein (1980). The Theory of Reasoned Action. New York, NY: Aronson, E., Wilson, D.T., Akert, M.R., Social Psychology. The Heart and the Mind. 1994 (Chapter 8) HarperCollins college Publishers.
Frankl, Victor.E., (1956;1963), Mans search for meaning. – an introduction to logotherapy-, New York, N.Y: Washington Square Press, Inc., 630 Fifth Avenue.
Fredrickson, B (2002). Positive emotions. In C.R. Snyder and S.J. Lopez (Eds.). Handbook of Positive Psychology. New York: Oxford University Press. (pp120-134).
From,E. (1956). The Art of Loving. New York: Harper Brothers Publishers.
Giorgi, Barbro von Knorring (1998). A Phenomenological analysis of the experience of pivotal moments in therapy as defined by clients. Universite Du Quebec A Montreal.
Giorgi, A. (2005). The Phenomenological Movement and Research in the Human Sciences. Nurcing Science Quarterly, Vol.18 No. 1, January 2005, 75-82 DOI: 10.1177/0894318404272112. Sage Publications 2005.
Giorgi, A. (2006). Difficulties encountered in the application of the phenomenological method in the social sciences. SanFrancisco, CA,:Saybrook Graduate School, USA.
Hagen,I. & Helland,K.(1993). Verda på skjermen. Oslo: Det Norske samlaget
Haukedal, W. (2005). Arbeids og Lederpsykologi. 7.utg. Oslo, Norge: Cappelen Akademiske Forlag.
Hergenhahn,B.R (1992). An Introduction to the History of Psychology. 2.edt. Pacific grove, California, USA: Brooks/Cole Publishing Company.
Jakhellen, H. (2004). 1.3.2. styringsrett og medbestemelsesrett(s.45).Oversikt over Arbeidsrette. N.W. Damm & Søn.
Kleiven, M (2008), Leger har ikke greie på helse. Arbeidsmiljø Mars 2008, s. 20.
Linley, P.A., Joseph, S., Harrington, S., & Wood, A.M. (2006). Positive psychology: past, present, and (possible) future. The Journal of Positive Psychology, January 2006.
LOV-2006-06-30-56: Forskningsetikkloven. http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr /www/lovdata/all/nl-20060630-056.html&emne=forskningsetikklov*&&
LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl20050617-062.html&emne=arbeidsmilj%d8lov*&&
LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler. http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles ?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20050401-015.html&emne=universitetslov*&&
LOV-1961-05-12-2 Åndsverkloven - åvl. Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl19610512-002.html&emne=%c5ndsverklov*&&
LOV-2006-12-22-103 Endringslov til åvl. og billedkunstavgiftl. Lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst (gjennomføring av EU-direktiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk m.m.) http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20061222- 103.html&emne=%c5ndsverklov*&&
LOV-1999-04-16-19 Endringslov til åndsverkloven (vern av databaser). Lov om endringer i åndsverkloven. http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/ all/nl-19990416-019.html&emne=%c5ndsverklov*&&
May, Rollo (1995), Kjærlighet og vilje – om de to kreftene som må samvirke i et fulltonende Følesesliv. Oslo: Aventura Forlag AS.
Nansen, O. (1946).Dagbik fra Grini (14. og 16. juni 1942). Oslo: Norsk Tro og Tanke 1940- 2000. Vol.3. (s.158-160). 1976: Universitetsforlaget.
Northouse, Peter G., (2007), Leadership Theory and practice. California.:Sage Publication,Inc.
NOU 1981:11 "Alexander L. Kielland" - ulykken. http://epos.stortinget.no/SpmDetalj.aspx?id=15694
http://www.multinet.no/~falk/OCO1.0.htm "KIELLAND -GATE": WHO KNEW WHAT AND WHEN? Trondheim, Norway: FALK International
Ross,W.D. (1996). Nicomachan ethics. Adler, M.J. Great Books. Vol.8. (s.339ff). USA: Encyclopædia Britannica, Inc.
Saksvik, P.Ø. & Nytrø, K. (2004). Ny Personalpsykologi for et arbeidsliv i endring. Nye perspektiver på samspillet organisasjon og menneske. 2.utg Oslo, Norge: Cappelen Akademiske Forlag.
Salkind,N.J. (1994). Exploring Research. Upper Saddle River, New Jersey: Pearson Education Inc.
Skjervheim, H. (1957): Deltakar og tilskodar. Oslo:Norsk tro og tanke 1940-2000. Vol.3 (s.473-481) 1976: universitetsforlaget. Skirbekk,G (1958). Nihilisme? Oslo:Norsk tro og tanke 1940-2000. Vol.3 (s.473-481) 1976: universitetsforlaget.
Schofield, M. Aristotele’s Political Ethics. Aristotele’s Nicomachean Ethics. Kap. 14: Richard Kraut. Blackwell Publishing
Smith,L.&Ulvund,S.E.(1996). Spedbarnsalderen. Oslo:Universitetsforlaget AS.
Vroom (1964). Forventningsteori, Valens, Instrumentalitet og Expectancy (VIE). Haukedal, W(2005 s.103-106);Einarsen,S og Skogstad,A. (2005 s.133-134).
Støttelitteratur
Holahan, C.J., moos, R.H. & Schafer, J.A. (1996). Coping, stress resistance, and growth. Conceptualizing adaptive functioning. In: M. Zneider & N.S. Endler (Eds.), Handbook of Coping. New York: Wiley. (Ch. 2).
Howell, David. C.,(2007) Statistical Methods for Psychology. Belmont California, USA: Thomson Wadsworth.